Snart nyttår i Kbh

Hjemme fra ferie i Norge, deilig å være her igjen selv om det var litt trist å dra fra 16 minus på Gjøvik til snøfrie gater og bare 2 minus her...

På veien tilbake til Kbh ble jeg oppmerksom på at jeg holder på med mange bøker samtidig nå, skal prøve å sammenfatte her (det med å lese mange bøker på samme tid er noe relativt nytt for meg, så her kommer også noen bakgrunner for simultanlesingen):

Først en jeg ikke har hatt med til Norge, A House for Mr. Biswas av V. S. Naipaul. Han er morsom, har lest en før som jeg ikke husker hva heter. Denne er fra Trinidad (eller var det Tobago?) om indiske immigranter, og en som av fortelleren kalles Mr. Biswas gjennom hele boka, fra han er baby. Merkelig bok. Morsom. Fra hovedpersonens synsvinkel hele tiden, han fremstår veldig naiv, fortelleren virker både lojal mot ham og uthengende. Det er en ganske håpløs verden han beskriver. Uten utveier, vi blir ikke forespeilet noen mulighet for en eventyrlig utgang. Det er litt deprimerende, for meg, en sentimental romantiker (eller kanskje alle romantikere er sentimentale?). Så det er grunnen til at jeg lot den ligge, altså at den er litt mørk. Pluss at den veier litt mye. Men jeg skal fortsette, litt mørke er jo ikke i seg selv Dårlig, det gjør bare at det går saktere med lesingen.

Så leser jeg Hemingways Men Without Women, noveller. Jeg liker dem ualminnelig godt, og skulle ønske jeg alltid kunne ha en frisk (dvs ulest) Hemingwaynovellesamling for hånden. De slår aldri feil, jeg har alltid lyst til å lese en. Eller flere. Han er så presis. Jeg blir fanget, det er så mye usagt. Så den leser jeg i nå og da, spesielt på bussen til jobb, snart ferdig dessverre. Men det finnes heldigvis fortsatt flere friske.

Leif Panduros Rænd [rend?] mig i traditionerne, fra 50-tallet. En dansk klassiker, jeg sitter litt fast i den. Kanskje har jeg for mange fordommer, men den minner meg for mye om andre romaner om forvirret ungdom (troubled youth), spesielt Catcher in the Rye. Men jeg har ikke gitt opp. Tar bare litt pause.

Til slutt (det er kanskje noen jeg har glemt) Øst for den store bre av Helge Ingstad. Noe av det beste jeg vet. Pelsjegerliv er det samme. Det er endeløse beskrivelser av hva de gjør ute i villmarka, inngående om jaktmetoder, hyttebygging, forskjellige typer sleder, om behandling av sledehunder, om hva slags kost som sikrer en god overlevelse i det ekstreme klimaet. Hvor de går, hvordan været er, hvordan isen oppfører seg i de østgrønlandske fjordene (hvilke faktorer innvirker f.eks. på dannelsen av skruis?). En god blanding av action og saklige, ofte vitenskapelige forklaringer og resonnementer. Og dessuten morsomme fortellinger om reisefeller, inkludert hundene. Kanskje jeg vender tilbake til denne en annen gang, det er noen ting her jeg kunne tenke meg å utdype.

For å oppsummere leser jeg nok disse bøkene samtidig fordi jeg ikke alltid er i humør til samme type bok. Noen bøker er jeg kanskje alltid i humør til (Hemingway), mens andre krever en viss modus eller endel overskudd.