Sist lest

Om bøker jeg har lest i det siste:

To av Helle Helle, lånt på biblioteket. Forestilling om et ukompliseret liv med en mand og Hus og hjem. Den siste likte jeg best, en sånn merkelig stemning av at noe kommer til å skje, eller noe Må skje... Jeg leste om henne, hun sa noe om å lese Hemingway og oppdage at "sånn kunne man skrive om lengsel uten å si ordet". Sånn er det hun skriver. Enkelt, underspilt og fyllt av undertoner, strømninger. Æsj jeg har ingenting av henne her, tenkte på å sitere (i mangel av tilstrekkelige egne ord). Har lånt Rødbye-Puttgarten til Mette, Ned til hundene var leseeksemplar fra jobben, og de to andre lånte jeg altså på biblioteket. Anbefaler alle, varmt. Anbefalte henne også til en kunde på jobben, men hun sa Nei Henne kan jeg altså ikke lide. Jeg spurte henne om det var for stillestående for henne, men det ville hun ikke svare på. Hun likte henne bare ikke. Jeg burde kanskje sett at Helle Helle ikke var noe for henne her, men jeg prøver meg der jeg kan, hun spurte meg tross alt hva for noe spennende litteratur som kom ut for tiden. Og da svarer jeg jo det jeg selv liker best, ikke f.eks. Sidsel-Jo Gazan selv om det sikkert ville falt i bedre jord (kan man si det? Og SVAR da (Mette f.eks., du vet vel det?), det er jo nettopp sånne her ting KOMMENTARfunksjonen er for).

Der kom jeg visst til å henge meg opp på den første forfatteren jeg nevnte, så for å få med flere skal jeg prøve å være litt kortere:

Maria Helleberg. Det var henne Lars Bukdahl intervjuet på Bogforum, og da fikk jeg så godt inntrykk av henne at jeg lånte med et par leseeksemplarer fra jobben. Miss Suzanna, om mulattslavepike i dansk Vestindia, og Dagmar, om den danske prinsessen som ble russisk keiserinne. Holder på med den siste, som går litt sakte men som jeg prøvde å slutte å lese men ikke kunne. Den er god. Men fragmentarisk, hoppende i tid på en merkelig måte, så det er litt vanskelig å følge med. Hopper et år tilbake, så tre år, så fire år frem, så... Og jeg kjenner de historiske faktaene veldig dårlig, så jeg har ingenting å henge begivenhetene opp på. Kjenner meg ikke igjen. Men hun skriver veldig godt, fascinerende, jeg blir nysgjerrig på den tiden.

Ellers har jeg lest Eragon, for lenge siden, et par måneder. Av Christopher (?) Paolini. Jeg hadde store forhåpninger, vært på utkikk etter god fantasy som ikke er Ringenes Herre, men (eller Så) jeg ble veldig skuffa. Veldig tydelig at den er skrevet av en 16-åring (det visste jeg ikke da jeg begynte å lese). Enkel, irriterende, klisjé. Det eneste fascinerende er de obligatoriske fantasytingene: drager, magi, glitrende ting (drageskjell, sverdutsmykning osv.), vakre mennesker. Så toppen av fantasy er fortsatt Ringenes Herre, jeg begynner å mistenke at alt annet bare er bleke etterlikninger, men kan heller ikke helt skjønne det. Siden det skrives så mye i sjangeren.

Sist noe veldig nytt og spennende: tegneserier. Jeg kjøpte to bind av Elverfolket, etter anbefaling av selgeren, typisk nybegynnerserie tror jeg. Ga han inntrykk av. Veldig morsomt, må skjerpe meg litt for å følge med i historien siden mye av infoen jo er i tegningene og ikke bare i teksten... Jeg har lyst til å lese fra starten, jeg kjøpte nr 23 og 24. Skal se på biblioteket.

Kjendiser

Dette fortjener et eget innlegg, for det handler om noe stort, nemlig at jeg har møtt og snakket med Erlend Loe. Vi så først et ok intervju med ham, hvor det morsomste var da han leste opp fra boka (Muleum). Intervjueren var Georg Metz, visstnok en eller annen kulturpersonlighetaktig person, som stilte kjedelige spørsmål og var mest opptatt av seg selv. Etterpå var det boksignering: jeg stod klar med boka, det var endel kø, jeg hadde tatt med Jens sin utgave av Doppler, som jeg hadde lånt, og ba ham (EL) om å skrive "Til Jens", det gjorde han så. Jeg tenkte ikke på å si noe mer, det var kø og jeg var sjenert, så spurte han om jeg bodde her, eller der, dvs i Købnehavn, jeg svarte ja, han sa Og det går fint?, jeg svarte ja. Smilte pent og gikk.

Det var toppen av kjendistilbedelsen den dagen, vi så også idolet Bukdahl, brødrene Price, Jørgen Leth og krimforfatter Susanne Staun. Kanskje kommer det bilder her etterhvert...

Fan

Lars Bukdahl, som jeg helt av meg selv oppdaget mens vi i Århus hadde abonnement på Weekendavisen, er min nr 1 kilde til dansk litteratur, og dessuten veldig morsom og skarp. Siden jeg hele tiden er på utkikk etter god litteratur er Bukdahl veldig nyttig, fordi han hele tiden slenger om seg med forfatternavn (ok så gjentar han seg endel etterhvert som jeg har lest mange av hans innlegg, men allikevel mindre enn de fleste). Det eneste minuset, som egentlig ikke kan kalles et Minus men bare en følge, er at i forhold til hans anmeldelser blekner alle andre, også fordi han er opptatt av anmeldelsen som form, og ofte kritiserer andre anmeldere og deres tradisjonelle, kjedelige Referater, som fyller mest, og Dommer, som fyller to linjer til slutt.
Link til bloggen hans til venstre.

Kaféblogging

Jeg sitter som en ekte byboer på kafé og nerder, nærmere bestemt på Den røde hund på Nørrebrogade. Merkelig og hyggelig kafé, litt Twin Peaks-stemning over den med vedkubber stablet langs hele endeveggen, varme på peisen og elgehode over. Pluss dempet belysning og 70-tallsinteriør. Veldig god caffe latte, og god og ganske billig tzatzikirett (49kr). Litt bråkete københavnerteenagere på bordet ved siden av, men det går.

Forresten har jeg glemt å skrive om den spanske kafeen Rayuela, som jeg for lenge siden sa jeg ville prøve. Jeg har nå prøvd den opptil flere ganger, og den er veldig hyggelig, hjemlig, og med god kaffe, te ++, og man kan kjøpe spanske bøker der pluss noen i dansk oversettelse tror jeg.

Og a propos bøker... Jeg har nemlig lest enda en av Iain Banks nå (Dead air), og har de samme innvendingene som sist. Altfor vellykkete (glatte) mennesker. Oppsummering: En hipp og kul og veldig politisk (korrekt) engasjert radio-dj innleder et hemmelig forhold til den fantastisk vakre OG mystisk-interessante (OG politisk korrekt nok blanding av alle mulige raser-) kona til en farlig crime lord, komplikasjoner følger når han ringer henne opp stupfull på HJEMMEnummeret og legger igjen en grov beskjed, og endelig løser alt seg på lykkeligste vis og dj'en oppgir endelig sin utsvevende tilværelse og slår seg til ro uten helt å kunne tro på sitt utrolige hell. Den er vel litt som en krim egentlig, til dels veldig spennende, og dessuten innimellom morsomme utvekslinger. Jeg irriterer meg bare sånn etterhvert, over opplagthetene. Men samtidig... er det noe tiltrekkende, oppslukende ved det også.

Jeg har tenkt på en ting i forhold til bøker. Det er på hvilket grunnlag jeg (man) velger å lese det jeg (man) leser. Jeg har nemlig noen leseprosjekter på gang, dvs noen områder jeg holder på, eller planlegger, å bli kjent med. Nå det siste året/halvannet har det vært nyere dansk litteratur: Helle Helle (anbefales!), Naja Marie Aidt, Christina Hesselholdt, Jens Blendstrup, Eske K. Mathiesen, Svend Åge Madsen. Bl.a. Det er så mange, føles litt uoverskuelig, jeg prøver å holde ambisjonene i sjakk... Men det er/har vært veldig morsomt å lese så mye nytt, etter å ha lest veldig mye eldre litteratur så lenge. Forfatterne har jeg i veldig stor grad funnet gjennom mitt tidligere idol (han mistet idolstatusen for ca en måned siden) Lars Bukdahl, litteraturkritiker i Weekendavisen. Han er veldig skarp og veldig morsom, litt dogmatisk til tider men det er jo også friskt og deilig på en måte. Ihvertfall en god kilde til danske forfattere det er verdt å lese.

Et annet prosjekt jeg holder på med, eller som jeg egentlig ikke har begynt på men som jeg har hatt i hodet veldig lenge, er litteratur fra spansktalende land. Problemet der er nok at jeg ikke har noen som kan anbefale, jeg befinner meg litt i mørket. Det finnes jo masse, men jeg vil gjerne ha noen jeg stoler sånn nogenlunde på til å fortelle meg hva som finnes, hva som er bra osv. Jeg får se hva det blir til, kanskje jeg skal spørre spansklærerne mine (spørsmålet er om jeg stoler på dem...). Eller lete rundt på nettet, men det er jo Ihvertfall et frustrerende prosjekt fordi det er så vanskelig å vurdere alt det som står.

Ellers vet jeg ikke hva som gjør at man leser det man leser? Anbefalinger fra folk man kjenner eller en god anmeldelse/omtale/intervju, eller... Det er jo ikke så merkelig at noen bøker blir bestsellere (som det heter i Danmark, altså ikke "bestsælgere", som det jo likegjerne kunne hett...), hvis man regner med at de fleste velger bøker etter anbefalinger. Som jeg tror, sånn umiddelbart. Jeg har begynt å interessere meg for det etter at jeg begynte å jobbe i bokhandel, for det er helt utrolig i hvilken grad folk leser det samme. Og hvor mye det betyr at en bok har solgt mye, for hvor mye Mer den selger... Det er jo vanskelig å prøve å påvirke for en motsatt utvikling, f.eks. for en enkelt bokhandelansatt, for det er det som selger mye jeg kjenner til. Ihvertfall i krimsjangeren, som selger vanvittig mye, der har jeg nesten ikke lest noe (men Susanne Staun, dansk, har jeg lest en av, Kjempemorsomt). Så der anbefaler jeg alltid Jo Nesbø, selv om jeg ikke har lest noe av ham. Men takket være Mette har jeg ihvertfall en anbefaling... Så jeg anbefaler på grunnlag av en anbefaling, litt tvilsomt kanskje, men jeg sier nå alltid at jeg bare har hørt det er bra da. Så har jeg mitt på det tørre. Nå, nok om den harde bokbransjen. Det er på tide å forlate Twin Peaks-verden, som forresten også spiller god musikk, Beck f.eks. Og nå en ca 50-talls syngedame. Må prøves på kveldstid også.