Sist lest

Om bøker jeg har lest i det siste:

To av Helle Helle, lånt på biblioteket. Forestilling om et ukompliseret liv med en mand og Hus og hjem. Den siste likte jeg best, en sånn merkelig stemning av at noe kommer til å skje, eller noe Må skje... Jeg leste om henne, hun sa noe om å lese Hemingway og oppdage at "sånn kunne man skrive om lengsel uten å si ordet". Sånn er det hun skriver. Enkelt, underspilt og fyllt av undertoner, strømninger. Æsj jeg har ingenting av henne her, tenkte på å sitere (i mangel av tilstrekkelige egne ord). Har lånt Rødbye-Puttgarten til Mette, Ned til hundene var leseeksemplar fra jobben, og de to andre lånte jeg altså på biblioteket. Anbefaler alle, varmt. Anbefalte henne også til en kunde på jobben, men hun sa Nei Henne kan jeg altså ikke lide. Jeg spurte henne om det var for stillestående for henne, men det ville hun ikke svare på. Hun likte henne bare ikke. Jeg burde kanskje sett at Helle Helle ikke var noe for henne her, men jeg prøver meg der jeg kan, hun spurte meg tross alt hva for noe spennende litteratur som kom ut for tiden. Og da svarer jeg jo det jeg selv liker best, ikke f.eks. Sidsel-Jo Gazan selv om det sikkert ville falt i bedre jord (kan man si det? Og SVAR da (Mette f.eks., du vet vel det?), det er jo nettopp sånne her ting KOMMENTARfunksjonen er for).

Der kom jeg visst til å henge meg opp på den første forfatteren jeg nevnte, så for å få med flere skal jeg prøve å være litt kortere:

Maria Helleberg. Det var henne Lars Bukdahl intervjuet på Bogforum, og da fikk jeg så godt inntrykk av henne at jeg lånte med et par leseeksemplarer fra jobben. Miss Suzanna, om mulattslavepike i dansk Vestindia, og Dagmar, om den danske prinsessen som ble russisk keiserinne. Holder på med den siste, som går litt sakte men som jeg prøvde å slutte å lese men ikke kunne. Den er god. Men fragmentarisk, hoppende i tid på en merkelig måte, så det er litt vanskelig å følge med. Hopper et år tilbake, så tre år, så fire år frem, så... Og jeg kjenner de historiske faktaene veldig dårlig, så jeg har ingenting å henge begivenhetene opp på. Kjenner meg ikke igjen. Men hun skriver veldig godt, fascinerende, jeg blir nysgjerrig på den tiden.

Ellers har jeg lest Eragon, for lenge siden, et par måneder. Av Christopher (?) Paolini. Jeg hadde store forhåpninger, vært på utkikk etter god fantasy som ikke er Ringenes Herre, men (eller Så) jeg ble veldig skuffa. Veldig tydelig at den er skrevet av en 16-åring (det visste jeg ikke da jeg begynte å lese). Enkel, irriterende, klisjé. Det eneste fascinerende er de obligatoriske fantasytingene: drager, magi, glitrende ting (drageskjell, sverdutsmykning osv.), vakre mennesker. Så toppen av fantasy er fortsatt Ringenes Herre, jeg begynner å mistenke at alt annet bare er bleke etterlikninger, men kan heller ikke helt skjønne det. Siden det skrives så mye i sjangeren.

Sist noe veldig nytt og spennende: tegneserier. Jeg kjøpte to bind av Elverfolket, etter anbefaling av selgeren, typisk nybegynnerserie tror jeg. Ga han inntrykk av. Veldig morsomt, må skjerpe meg litt for å følge med i historien siden mye av infoen jo er i tegningene og ikke bare i teksten... Jeg har lyst til å lese fra starten, jeg kjøpte nr 23 og 24. Skal se på biblioteket.