Kaféblogging

Jeg sitter som en ekte byboer på kafé og nerder, nærmere bestemt på Den røde hund på Nørrebrogade. Merkelig og hyggelig kafé, litt Twin Peaks-stemning over den med vedkubber stablet langs hele endeveggen, varme på peisen og elgehode over. Pluss dempet belysning og 70-tallsinteriør. Veldig god caffe latte, og god og ganske billig tzatzikirett (49kr). Litt bråkete københavnerteenagere på bordet ved siden av, men det går.

Forresten har jeg glemt å skrive om den spanske kafeen Rayuela, som jeg for lenge siden sa jeg ville prøve. Jeg har nå prøvd den opptil flere ganger, og den er veldig hyggelig, hjemlig, og med god kaffe, te ++, og man kan kjøpe spanske bøker der pluss noen i dansk oversettelse tror jeg.

Og a propos bøker... Jeg har nemlig lest enda en av Iain Banks nå (Dead air), og har de samme innvendingene som sist. Altfor vellykkete (glatte) mennesker. Oppsummering: En hipp og kul og veldig politisk (korrekt) engasjert radio-dj innleder et hemmelig forhold til den fantastisk vakre OG mystisk-interessante (OG politisk korrekt nok blanding av alle mulige raser-) kona til en farlig crime lord, komplikasjoner følger når han ringer henne opp stupfull på HJEMMEnummeret og legger igjen en grov beskjed, og endelig løser alt seg på lykkeligste vis og dj'en oppgir endelig sin utsvevende tilværelse og slår seg til ro uten helt å kunne tro på sitt utrolige hell. Den er vel litt som en krim egentlig, til dels veldig spennende, og dessuten innimellom morsomme utvekslinger. Jeg irriterer meg bare sånn etterhvert, over opplagthetene. Men samtidig... er det noe tiltrekkende, oppslukende ved det også.

Jeg har tenkt på en ting i forhold til bøker. Det er på hvilket grunnlag jeg (man) velger å lese det jeg (man) leser. Jeg har nemlig noen leseprosjekter på gang, dvs noen områder jeg holder på, eller planlegger, å bli kjent med. Nå det siste året/halvannet har det vært nyere dansk litteratur: Helle Helle (anbefales!), Naja Marie Aidt, Christina Hesselholdt, Jens Blendstrup, Eske K. Mathiesen, Svend Åge Madsen. Bl.a. Det er så mange, føles litt uoverskuelig, jeg prøver å holde ambisjonene i sjakk... Men det er/har vært veldig morsomt å lese så mye nytt, etter å ha lest veldig mye eldre litteratur så lenge. Forfatterne har jeg i veldig stor grad funnet gjennom mitt tidligere idol (han mistet idolstatusen for ca en måned siden) Lars Bukdahl, litteraturkritiker i Weekendavisen. Han er veldig skarp og veldig morsom, litt dogmatisk til tider men det er jo også friskt og deilig på en måte. Ihvertfall en god kilde til danske forfattere det er verdt å lese.

Et annet prosjekt jeg holder på med, eller som jeg egentlig ikke har begynt på men som jeg har hatt i hodet veldig lenge, er litteratur fra spansktalende land. Problemet der er nok at jeg ikke har noen som kan anbefale, jeg befinner meg litt i mørket. Det finnes jo masse, men jeg vil gjerne ha noen jeg stoler sånn nogenlunde på til å fortelle meg hva som finnes, hva som er bra osv. Jeg får se hva det blir til, kanskje jeg skal spørre spansklærerne mine (spørsmålet er om jeg stoler på dem...). Eller lete rundt på nettet, men det er jo Ihvertfall et frustrerende prosjekt fordi det er så vanskelig å vurdere alt det som står.

Ellers vet jeg ikke hva som gjør at man leser det man leser? Anbefalinger fra folk man kjenner eller en god anmeldelse/omtale/intervju, eller... Det er jo ikke så merkelig at noen bøker blir bestsellere (som det heter i Danmark, altså ikke "bestsælgere", som det jo likegjerne kunne hett...), hvis man regner med at de fleste velger bøker etter anbefalinger. Som jeg tror, sånn umiddelbart. Jeg har begynt å interessere meg for det etter at jeg begynte å jobbe i bokhandel, for det er helt utrolig i hvilken grad folk leser det samme. Og hvor mye det betyr at en bok har solgt mye, for hvor mye Mer den selger... Det er jo vanskelig å prøve å påvirke for en motsatt utvikling, f.eks. for en enkelt bokhandelansatt, for det er det som selger mye jeg kjenner til. Ihvertfall i krimsjangeren, som selger vanvittig mye, der har jeg nesten ikke lest noe (men Susanne Staun, dansk, har jeg lest en av, Kjempemorsomt). Så der anbefaler jeg alltid Jo Nesbø, selv om jeg ikke har lest noe av ham. Men takket være Mette har jeg ihvertfall en anbefaling... Så jeg anbefaler på grunnlag av en anbefaling, litt tvilsomt kanskje, men jeg sier nå alltid at jeg bare har hørt det er bra da. Så har jeg mitt på det tørre. Nå, nok om den harde bokbransjen. Det er på tide å forlate Twin Peaks-verden, som forresten også spiller god musikk, Beck f.eks. Og nå en ca 50-talls syngedame. Må prøves på kveldstid også.