Middelaldrende damer

Jeg har lest en bok for forlaget, som heter "Olive Kitteridge", skrevet av Elizabeth Strout. Det jeg visste på forhånd var for det første at den var amerikansk og hadde vunnet Pulitzer. Og da jeg hentet den hos en annen som hadde lest den, en dame i 50-årene ca, fikk jeg ytterligere forventninger. Hun sa først at den var fantastisk, sånn danske damer sier at ting er fantastiske ("Den er bare SÅh god"), og så trakk hun seg litt ved å si at den handler om middelaldrende damer, altså på hennes alder, så at det kanskje var mye pga det at nettopp hun likte den veldig godt. Men at hun trodde jeg helt sikkert også ville kunne få noe ut av den, noe sånt sa hun. Jeg syns det var en LITT rar ting å si, fordi det jo er nesten irrelevant hvilken alder folk i bøker har, altså det betyr jo noe, men hvis en bok er god er den jo god, uansett om den handler om barn eller ungdommer eller 40-åringer eller oldinger... Uansett fikk jeg litt fordommer pga den kommentaren, jeg visste ikke noe om handlingen i det hele tatt før det. Hun putta liksom fordommer inn i meg, ved å trekke bokas relevans for meg i tvil. Hadde hun ikke antatt at den kanskje ikke ville passe for meg, hadde ikke den muligheten falt meg inn...

Uansett var den veldig bra. Jeg var veldig kritisk i starten, syns jeg så tegn på "bok for middelaldrende damer" overalt. Hva er de tegnene? Lange beskrivelser av hvordan folk er, dypt inne. Livsbekreftende historier, om hvor gode noen er, kanskje noe med husmødre som har ofra livet sitt for familien og nå gjør opprør og får en ny, sprudlende, herlig tilværelse (med nytt hår og masse sex). Beskrivelser av landskapet og solnedganger, med adjektiver som dyprød, bølgende, overdådig... Kioskromaner, kanskje jeg faktisk sidestiller bøker for middelaldrende damer med kioskromaner? Jo, det er jo noe med det jeg skrev om tidligere, damer med behov for store følelser. Margit Sandemo. Uansett: Sånn er denne boka ikke.

Den handler om ordentlig, vanskelig liv. Hovedpersonen er direkte usympatisk, og man får sympati med henne. Det må jo være en utfordring, å skrive om de samme tingene, i det samme landskapet så å si, som de andre, dårlige bøkene. Det møter kanskje mye motstand, sånne fordommer som jeg har er det vel mange som har. Det handler om eldre kvinner og menn. Om livet i en småby. Konflikter, sladder, forelskelser, utroskap, skuffelser. Om det å bli gammel. Og det er bra, virkelig.